nok en søndag på briskeby
og det en fin søndag i brisen på briskeby. jeg gikk dit med litt blandede følelser, mye fordi jeg har vært forbannet i hele år fordi vi i det hele tatt har spilt adecco liga fotball når vi kunne ha latt være, og litt fordi jeg ikke helt klarte å komme i en stemning, en slags angrepsposisjon kl ett på en søndag. etter 5 minutter på gressbana så følte jeg det litt anderledes. folk jublet for michaelsen som om han hadde scoret mål når han fikk en pris for årets kamma spiller av briskebybanden, og jeg fikk en klump i halsen og hadde en følelse at nå var det oss mot dem igjen. lille hamar mot hele norge, nå skal vi opp og irritere de store klubbene, og ikke minst irritere de store klubbenes supportere igjen. takk og lov for at året i adecco ble så kort som det ble og som det kunne blitt, jeg vet ikke om jeg hadde overlevd ett til
hamars grønne hjerter kjente sin besøkelsestid denne dagen, heldigvis, jeg må være ærlig og si at jeg var redd for at mange andre hadde den samme følelsen som meg. men folk sto og klappet og ville feire noe som det var en god grunn til å feire. idag så var det 11 spillere og 4000 mennesker som ga meg en god opplevelse, og det er jeg faktisk takknemlig for:)
kampens spiller, jan michaelsen om noen skulle lure. for fuck sake, for en mann, men nå er det slutt desverre, han stikker til danmark. men i vinter så kommer det nye folk, nye helter og til neste år kan man igjen dra ned til briskeby uten en følelse av kjedsomhet og med en følelse av spenning og underlegenhet, men vi skal faen meg ta de!
nederlaget 