are you ready for the country

pappa vant en radio og stilte den umiddelbart inn på et countryshow.  helt fra jeg var bitteliten så ble jeg liggende i sengen og trampe rytmen til en steel-guitar. mamma pleide å synge for meg, hun lærte meg de nydeligste harmonier, nå er hun litt bekymret fordi hun hadde vel egentlig ikke trodd at jeg skulle dra det så langt, synger i barer og jakter på neon regnbuen, lever honky tonk drømmen, for alt jeg noensinne har ønsket meg er å spille på denne gitaren, prøve å bli hørt, prøve å bli sett.

et atlas og en kaffekopp, fem gitarister i en gammel dodge pickup, på vei til houston for et show på en lørdags kveld. økonomien i det er ikke særlig bra, halvparten av gangene synger vi for ingenting. men når publikum lar seg rive med så kjennes det virkelig ut som om vi gjør noe riktig her, stående i rampelyset og lever honkytonk drømmen

pappa fikk en radio, han vant den for ca tretti år siden og sa til meg at : «lille venn, jeg bare vet at en dag så kommer jeg til å høre deg synge på denne her. og tilslutt så klarte jeg det, men  brukte utrolig med tid, men jeg ville uansett ikke byttet bort et minutt av tiden på veien opp. bare vis meg veien til den scenen, jaktende på neonregnbuen, lever honkutonk drømmen, for alt jeg noensinne har ønsket meg er å spille på denne gitaren.

(fritt fra alan jackson:))