I Guds fravær
for noen år siden så var frelseren, gud, jesus, vår alles salvatore innom en liten by på hedemarken som heter hamar. etter tre år så dro han videre til københavn, kongens by, og livet til de som bor i hamar har aldri helt blitt det samme. på guds befaling så gikk det ut bud til styret i kamma at man skulle ansette en tulling som trener når gud dro, litt fordi da ble gud større og husket, og litt fordi man ville få plastereffekten og man kunne raskt reise seg for å jobbe videre og bygge en fremtid uten gud i vår midte. for å forklare plastereffekten, man gjør det som om man drar av ett plaster, en kjapp bevegelse og rett av!
salvatore ligger som en klam hånd over livet mitt om dagen, selv om jeg har alt jeg kunne ønske så har jeg en liten klump i magen, den klumpen savner salvatore veldig. min gud min gud har du forlatt meg? oss? hva med hamkam salvatore, hva med vi! vi er stuck her på hedmarken med et lag som savner struktur, en trener som ikke orker reise seg fordi han ser stjerner om han gjør det, en assistenttrener som har vært sykmeldt fordi han «falt» i en trapp, men han var ikke full, ikke i det hele tatt. vi har altfor treige sentrale midtbanespillere som ikke duger lenger, ihvertfall ikke begge på en gang og ledelsen kollapser når de er under press og sløser bort penga våre på noe rask av noen sentrale midtbanespillere! de er ikke engang gode nok for 3 divisjon salvatore!!! tredje!
jeg tviler ikke på deg salva, jeg tviler på det du etterlatte deg her oppe. vi er nest sist og kan fortsatt synke, vi er for små og for trege, vi spiller uten selvtillit, vi har ikke teknikk, vi klarer ikke å score mål, vi har ikke innsats og glød, vi har ingenting. var det virkelig verdt det, at du kom opp til oss nok en gang og viste oss hvordan ting kan være, hvordan det kan foregå? at du brakte med deg glede og engasjement, at du fikk oss opp i eliten og inn på tvskjermene, på teksttv og på kortfilmfestivalen i grimstad? vi visste hva drit var og var helt komfortable med det, så kom du og viste oss edens hage for bare å forsvinne og etterlate oss med en haug visne planter som ikke klarer å vokse
når du kom hadde jeg akkurat glemt at du var her som spiller, minnet ditt som trener klarer nok ikke å dø. vi trenger hjelp, for vi vet ikke hva vi driver med
Amen broder.
Og det boktips til en Far:
De siste meterne hjem. 31 historier om å være Far. Av Levi Henriksen. Veldig morsom og litt rørende.