Quart festivalen
ikke skrevet på en stund nå, har liksom ikke vært så bitter at jeg har giddet å mene så mye om ting, ihvertfall ikke nok til å gidde å skrive hvor tjukke i hidet folk er, jeg er jo egentlig en raus person. så raus at jeg i blogginnlegg ikke har orket å plukke fra hverandre sylvia brustad for eksempel, som etter å ha kasta ungen sin fra seg for å bli minister, nå skal få kred for å trekke seg fra stortinget for at ungen skal kunne vokse opp på hamar. det er ett av to, har du en unge på seks måneder og velger å si ja til å bli helseminister så er du enten en rævva mamma eller en rævva helseminister. jeg mistenker henne for å kanskje ha klart begge deler:)
uansett, nok om fleskberget fra løten og over til quart festivalen, endelig konkurs! etter år med irritasjon over de uberkule folka som har vanket en uke i kristiansand hvert år og trodd de var på en klubbfestival men egentlig vært del av en gedigen sell out er endelig over. ingen flere reportasjer om festivalpakk i dagbladet, aldri mer høre på p3 og høre en bandanakledd dust fra bærum i bakgrunnen som roper
«får jeg ikke kuse så river jeg huset!!»
jeg tipper han fikk kuse, og det sier det meste om kvaliteten på jentene der nede i bibelbeltet. quart festivalen startet jo egentlig opp som noe annet men endte opp som all annen dritt. så hva skal alle de kule idiotene gjøre nå?
hove selvsagt!
de trenger bare å flytte seg noen kilometer også er de på akkurat den samme greia. armert med bandana, en kul laidback holdning og alle de kred tankene, med lomma full av facebook grupper (vi som skal på hove, vi som digger hove, vi som vil ligge med jenter på hove, vi som suger toffen for et festivalpass og et kontantkort osv) så er de på plass for å lære oss andre noe om akkurat hvor kul man kan være.
men kan de menneskene lære oss andre noe?
nederlaget 