Frels oss fra de ansvarlige

Leste med stor interesse og en viss undring innlegget til Tor Inge Martinsen i HA 11 juni. Interesse fordi det handler om kamma, undring fordi innlegget ikke på ett eneste punkt rører ved noe av det som kan synes å være problemet til Hamkam. Martinsen kommer med de sedvanlige skadene, samt diverse konspirasjonsteorier om dommere og NFF. Selv om jeg godt kan være enige i disse så mener jeg at kamma har problemer som stikker dypere enn disse og jeg syns kanskje at en som kjenner klubben så godt som Tor Inge gjør burde vært tøff nok til å røre ved noe annet enn det åpenbare.

Holdninger

I bunn og grunn så handler de største av kammas problemer om holdninger. Trenere og spilleres holdninger til den seriøsitet som kreves for å trene og spille på et topplag, samt manglende forståelse for at Hamar er en liten og gjennomsiktig by og at det man foretar seg på fritiden faktisk fanges opp. Klubbledelsens holdninger til sitt lokalmiljø, til sine tilskuere og klubbledelsens holdninger til oppbygning av den foreningen de er med på å drive.

Trenere og spillere er forbilder, ikke bare for barn og unge men også for spillerne i yngres avdeling i Hamkam. Hvorfor skal en spiller på Hamkam2 eller juniorlaget være seriøs i forhold til sin idrett når han nesten hver helg kan gå på Svare & Berg og treffe ledere og spillere på A laget bedugget på byen? Å være involvert i Hamkam innebærer en forpliktelse som synes å være glemt på Briskeby. Man skal blø for laget og te seg på en slik måte at man hver helg klarer å yte maks for Hamkam på banen. Grunnlaget for hva som skjer hver søndag legges ikke i sentrum av Hamar på lørdag kveld, det legges foran tv med tidlig leggetid. Å være spiller eller trener i Hamkam innebærer et ansvar for å gjøre alt man kan for å vinne fotballkamper, og alt man kan for at de som kommer etter dagens spillere har de rette holdningene. Jeg savner dette i dagens Hamkam, og jeg savner at klubben har en plan for hvordan man skal få til dette. Man trenger ikke å leve som en asket for å spille i eller trene Hamkam, men man må finne rett tid og sted.  Det burde være åpenbart for de fleste at rett sted ikke er Svare & Berg og rett tid ikke er natt til søndag, spesielt ikke når man hver eneste søndag er altfor dårlige til å utføre det som er jobben, nemlig å trene og spille på et eliteserielag. Man smiler og rister på hodet når Arne Erlandsen bruker spalteplass i HA for å si at Marcus Pedersen må få orden på livet sitt på og utenfor banen før han kan spille på A laget til Hamkam. Hadde dette vært et kriterium for spillere og ledere på Briskeby så hadde det vært en syltynn tropp hver søndag.

Det er pinlig å se klubbledelsens holdning til lokalmiljøet sitt sånn det kommer på trykk i HA. At Hamkam blir prioritert i kommunen når det kommer til støtte i forhold til byens og nærområdets andre idrettslag, og har blitt det så lenge jeg har levd burde være hevet over enhver tvil. Når Truls Haakonsen i HA går ut og kaller andre idrettslederes kritikk av dette for misunnelse så er det noen som har misforstått et sted på veien. Haakonsen gjør og sier det han mener er best for Hamkam og ære være han for det, men det beste for Hamkam kan umulig være å ligge i konflikt med andre foreninger rundt Mjøsa. Å stå opp og si fra om urettferdighet skal aldri bli omtalt som misunnelse, og bør heller ikke bli beskrevet som Hamkams største problem. HamKams største problem er og har alltid vært udyktighet, og det ser ut til å fortsette en stund til.

Etter en episode hvor et varastyremedlem i Hamkam var i klinsj med supportere ute på Hamar så var det et oppvaskmøte på Briskeby som involverte Haakonsen, Stensrud og tre supportere. Det ble på dette møtet sagt av Stensrud at varastyremedlemmet ikke lenger skulle være involvert i klubben etter at de tre supporterne uavhengig av hverandre var ferdige med å fortelle sine historier. Dette var 2006 og varastyremedlemmet er fortsatt akkurat det. Syns Hamkam det er en god taktikk å ljuge sine mest lojale supportere i ansiktet eller glemte dere bare dette? Var det at varastyremedlemmet også er en stor sponsor av Hamkam gjennom sitt arbeid utslagsgivende for at han fikk bli sittende? Det er mulig at supportere i Hamkam skal tåle alt og fortsatt gå lojalt i flokk på Briskeby, men det er også en mulighet for at klubben nærmer seg en grense for hva som er ok i forhold til de som vil klubben aller best.

 

Produktifisering

Norsk fotball har i de senere år oftere og oftere blitt beskrevet som et produkt, og som en fotballelsker så er jeg av den oppfatning at den dagen den første omtalte fotball som produkt så døde fotballen slik vi kjente den.  Forventningen var at stadig flere skulle kjøpe produktet om det ble tilrettelagt og bra. Hamkam er en del av produktet norsk fotball og det er vel og bra så lenge produktet holder høy kvalitet, problemet melder seg når det man prøver å selge er like dårlig som det Hamkam er nå. 

Etter kampen mot Strømsgodset så var Haakonsen igjen i avisen, denne gang for å minne de som bor i Hamar om sin besøkelsestid, og at om man ønsket et topplag i byen så hadde man å møte opp på Briskeby for å se på Hamkam. Vel, problemet med å selge et produkt er jo at om det man skal selge er så dårlig som Hamkam er nå så er det ingen som vil kjøpe det, man får ingen kunder. Og da blir det å uttale et ønske om høyere lojalitet misforstått, for ingen er lojale mot et produkt. Man er lojale mot en forening eller et idrettslag, ikke et produkt som Haakonsen selv har vært med på å lage. Ønsker man flere tilskuere på Briskeby så må man bedre produktet. At Haakonsen i tillegg var altfor opptatt av å telle tv penger istedenfor å protestere til NFF om flyttingen av kampen 16. mai (når vi endelig har en 16. mai kamp på Hamar) gjør ikke saken noe bedre.

Unge lokale spillere er fraværende

Istedenfor en ung lokal spiller som trenger spilletid og erfaring for å bli bedre så har Hamkam Pål Strand. En litt gammel og skadeforfulgt spiller som ifølge mine kilder tjente rundt millionen i Lillestrøm, og jeg tviler på om han godtok å tjene så veldig mye mindre på hamar. Hamkam har også Tom Kristoffersen og Steve Cooreman for å nevne noen. Kan noen i Hamkam forklare meg hvorfor ikke Hamkam skal ha elleve gode førstelagspillere, tre etablerte reserver og resten av stallen fylt opp med unge spillere som kanskje kan bli bra, istedenfor sånn det er nå med gamle og skadeplagede reserver som tilskuere og sponsorer betaler for?

I dag søndag så var jeg og kikket på juniorene til Hamkam spille mot Kolbotn i øsende regn på Hamar stadion. Det slo meg mens jeg kikket at om A laget hadde hatt like mye vilje som de gutta på banen så hadde Hamkam ligget midt på tabellen. Det slo meg også at det ikke var en eneste fra A laget eller klubbledelsen på Hamar stadion når juniorene spiller kamp. Mulig det kom midt i ferien og at det vanligvis er fulle tribuner fra klubben for å se på våre talenter.  Min sidemann kom med en god observasjon i pausen, han sa ” Hvordan skal Hamkam noensinne spille god fotball når selv de utpå her bare slår langt”. Man kan undre, men slik Hamkams innkjøpspolitikk er nå så har man ingenting å frykte, for sannsynligvis så kommer ingen av de gutta jeg så i dag noensinne  til å spille A lagsfotball på Briskeby. Og det er trist.

 

Reklame