Gå til innhold

mother i’ve been kissed del 1

januar 12, 2009

helt siden jeg var 16 så har the september when vært lydsporet til livet mitt. jeg har gått igjennom mang en krise og mang en kjærlighetssorg med morten abel og resten av gutta  høyt i ørene, gjennom den gode gamle walkmanen på kasett, discman på cd, minidisc og mp3spiller.  jeg kan stort sett spore livet mitt tilbake til jeg var 16 gjennom deres og morten abels diskografi.  de seneste årene er litt blurry, akkurat som den dalende kvaliteten på musikken men begynnelsen er rimelig klar.

begynnelsen heter mother i’ve been kissed, album nummer to ble album nummer en for meg. senere skulle det vise seg at en sang fra album en, den selvtitulerte the september when skulle bli den viktigste sangen, men den viktigste platen, en plate som jeg fortsatt i en alder av 34 mener er den beste norske popplaten noensinne, er og blir mother i’ve been kissed. jeg gikk på katta og lå oppe om natten fordi jeg sjelden fikk sove men lå mest å lurte på livets harde realiteter når jeg første gangen hørte bullet me. sjelsettende opplevelse, dagen etter sto jeg med kasetten i hånden utenfor norolstasjonen på storhamarsenteret, satte meg på sykkelen og brukte resten av den dagen liggende i sengen med proppene i. for en fantastisk plate, og for noen tekster for en despo 16 åring:) det ble lang ventetid før den neste skiva kom, men samme dagen som det sto terningkast 6 i dagbladet så ble cden igjen syklet hjem denne gang fra rilla platebar.

one eye open var helt kanonbra, et steg videre mot noe stort. jeg satt hjemme i lille hamar og lurte fælt på hvorfor ikke denne gruppa ble verdensstjerner, for dette måtte jo hele verden synes var dritbra. tredjegym på katta, can i trust you og what you give is what you get.  på denne tiden hørte jeg ikke mye på musikk, litt wasp og judas priest, og mye when. denne plata gjorde noe med meg, og om jeg setter den inn i spilleren nå så er jeg fortsatt 18 år med all driten det innebærer.  den første helgen jeg var helt alene hjemme med plata og skulle spille den istykker på anlegget til mora mi mens jeg spilte footballmaster på amigaen så glemte jeg den i cdveksleren i bilen og mine foreldre dro med den på hytta. det første albumet var igjen hjemme og ble hørt på nokså mye, men det ble en dårlig erstatning og skulle først komme til sin rett noe senere.  jeg hadde forelsket meg i spor nummer 9, what you give is what you get og forbannet at jeg glemte skiva i bilen.

den første platen gjorde sitt inntok på folkehøyskole. mye kan sies om folkehøyskole og kanskje skal jeg skrive noen ord om det året en gang her inne, men som en slags teaser så kan jeg opplyse om følgende: jeg røyket tidemanns gul 3 den gangen, og hver gang jeg var ferdig med en pakke så rev jeg av den enkle rizzlaen og festet den på hyllevangen rett over sengen min. når vi vasket rommet og jeg rev ned alle de tomme rullepapirpakkene så telte jeg 52 enkle, dvs 52 pakker med gul 3 og da teller vi ikke med ferier hjemme. mye røking med andre ord, men røking er tøft da. uansett, jeg var lur nok, eller dum nok alt etter øyet som ser, sent på året å bekjenne min kjærlighet til ei jente jeg hadde vært forelsket i. dumt fordi det ble en del drit men fint fordi jeg ble voksen på henne og fikk klina til feeling of flying foran tv skjermen hjemme.  det hadde seg sånn at min mor var olympics crazy og hadde tatt opp alle ol sendingene, og der skulle jo norge vise verden hva de hadde å by på så when spilte feeling of flying, en sang jeg da ikke husket å ha hørt. men ol versjonen var veldig bra så jeg spurte om hun ikke ville høre en fin sang, satte på videon og da satt den gitt. det tok noen år før det kysset slapp taket, og den første skiva ble plukket frem litt oftere etter det.  hadde det ikke vært for feeling of flying versjonen under ol i 94 så hadde dette albumet blitt plassert i glemmeboken som en dårlig start, men ved litt lytting så er det noen bra sanger der, som when i drive f eks.

jeg tok mitt sarte hodet og knuste hjerte og dro i militæret i oktober 95. jeg har bursdag 22 november, og på dagen så kom hugger mugger signert i posten. min mor hadde dratt på bennis musikk på maxi og møtt mine helter og fått de til å signere alle platene mine:) fint gjort må jeg si. før jeg dro ned til evjemoen, eller evighetsmoen som man ble kallende stedet så hadde jeg kjøpt singelen cries like a baby med b sporet true love. jeg hørte den på bennis på maxi før jeg dro til oslo, tok av meg headsettet og sa til karen bak kassa at «faen, de har klart det igjen». han nikket og var enig, det lover godt. hugger er blitt litt kritisert, og hengt ut som en dårlig when plate, jeg er selvsagt ikke enig i det. for meg er den nest best. litt annen sound, litt hardere, litt mer live materiale, men det er vanskelig å komme bort fra at sometimes serious er møkkbra, det samme er villain og leave to wonder er småfantastisk. den skulle egentlig vært med på one eye open men de fikk den ikke til, jeg er glad de ventet. dette ble det siste albumet til gutta på en stund, helt til 2008 faktisk, men jeg fikk to nye spor på hits cd-en som kom ut litt etterpå, det var ok.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: