god tur?

jeg ble nevnt i vg igår, dvs indirekte:)

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=536424

jeg vil komme med noen oppdateringer til artikkelen som ser ut som den er skrevet av thomas cook sitt personale. først, ingen kan noe for at det snør mye i norge, men det som skjer derfra kan man faktisk påvirke i stor grad. når man blir stuck i gøteborg i fire og en halv time så forventer jeg at de deler ut vann og kanskje litt mat, men neida. bakerst i flyet sto personalet og solgte vann for 20 kroner flasken. jeg driter i pengene, det her handler om prinsipper. flyet er fullt av barnefamilier på vei hjem, man deler ut vann kontinuerlig, så enkelt er det. man kan heller selge øl og brus bakerst men vann det skal gis ut. det er det ene, det andre er når man siter på kvelden i et fly med drittleie unger som vil hjem, hva med å dempe lyset bittelitt og la være å kjøre mamma mia over høytaler anlegget? greit at mamma mia er en feelgood film men etter 5 timer i fly og mulig 5 timer venting så tror jeg ihvertfall at folk som vil se filmen kan bruke ørepropper, som igjen flyet kan selge da:) og når filmen endelig er slutt, lyset litt dempet og man sliter med å få ungen til å sove så setter de på kung fu panda, over høytaler anlegget!! hva faen er det de tenker på? og det var ikke god stemning i flyet om noen skulle tro det…

Reklame

om grådighet, farge og annet snacks

det er morsomt hvordan kaka, milan og alle som skulle ønske seg at fotball handler om loyalitet fremhever det at kaka sa nei til city som om han hadde hjertet i milan og tilhører gud og ikke er så grådig. spesielt morsomt når man leser at overgangen strandet på lønnskrav, og at city ikke nådde frem med hvilke inntjeningsmuligheter kaka fikk ellers om overgangen skjedde.  citys folk slet med å forklare komersielle muligheter for kaka og faren hans, og enden på visa ble at faren ringte og ville ha et firm lønnsoffer og ikke en pakke som de ikke sjønte noe av, da hadde city fått nok. folk tror gjerne at city bare kastet seg over han, de har jobbet med overgangen i 14 uker og hadde sikkert ikke gjort det om de ikke hadde fått signaler på veien om at noe kunne skje. kaka tjener altså 160 mill i året på avtalen med milan og adidas, men grådig er han ihvertfall ikke:) hele historien kan leses her

http://www.timesonline.co.uk/tol/sport/football/premier_league/manchester_city/article5556083.ece

jens stoltenberg er en fyr som har skjønt det, når usa først velger en farget person som president så vil ikke jens være med på at han er en vaskekte neger, for på nrk så sier han følgende «han er svart, ehhh, eller ihvertfall ikke hvit» så obama er altså ikke brun nok til at stoltenberg kan si at endelig så er en neger president i usa, han er litt for lys. det er liksom ikke så veldig sånn at usa ikke er rasister allikevel, for ingen er mer tolerante enn oss i norge i hele verden

noe annet jeg har lest i finansavisen som var ganske morsomt var angående sluttpakker til prostituerte. nok et idiotiforslag fra sv, for hvem i det partiet skal løpe rundt og sjekke at ikke horene tar sluttpakke og fortsetter å selge seg selv? sv tenker gjennom alt de sier, det er bare at det virker som om de snakker før de tenker. uansett, finansavisen kalte det for slutpacks, og det var litt morsomt i en ellers trist hverdag:)

ellers så er jeg permittert fra fredag, skal motta dagpenger og levere meldekort hver 14 dag. det blir gøy, nå vet jeg hva en G er for eksempel, og det visste jeg ikke før. jeg vurderer å bo på kafe i tiden jeg er permittert og snakke med de andre i hamar som ikke har noe å gjøre på dagtid. eller, det vurderer jeg vel egentlig ikke. jeg vurderer å fortsette å hjemme meg hjemme, i bilen, under hette eller bak lue og øretelefoner.

in closing, faen jeg gleder meg til å fiske igjen

mother i’ve been kissed del 1

helt siden jeg var 16 så har the september when vært lydsporet til livet mitt. jeg har gått igjennom mang en krise og mang en kjærlighetssorg med morten abel og resten av gutta  høyt i ørene, gjennom den gode gamle walkmanen på kasett, discman på cd, minidisc og mp3spiller.  jeg kan stort sett spore livet mitt tilbake til jeg var 16 gjennom deres og morten abels diskografi.  de seneste årene er litt blurry, akkurat som den dalende kvaliteten på musikken men begynnelsen er rimelig klar.

begynnelsen heter mother i’ve been kissed, album nummer to ble album nummer en for meg. senere skulle det vise seg at en sang fra album en, den selvtitulerte the september when skulle bli den viktigste sangen, men den viktigste platen, en plate som jeg fortsatt i en alder av 34 mener er den beste norske popplaten noensinne, er og blir mother i’ve been kissed. jeg gikk på katta og lå oppe om natten fordi jeg sjelden fikk sove men lå mest å lurte på livets harde realiteter når jeg første gangen hørte bullet me. sjelsettende opplevelse, dagen etter sto jeg med kasetten i hånden utenfor norolstasjonen på storhamarsenteret, satte meg på sykkelen og brukte resten av den dagen liggende i sengen med proppene i. for en fantastisk plate, og for noen tekster for en despo 16 åring:) det ble lang ventetid før den neste skiva kom, men samme dagen som det sto terningkast 6 i dagbladet så ble cden igjen syklet hjem denne gang fra rilla platebar.

one eye open var helt kanonbra, et steg videre mot noe stort. jeg satt hjemme i lille hamar og lurte fælt på hvorfor ikke denne gruppa ble verdensstjerner, for dette måtte jo hele verden synes var dritbra. tredjegym på katta, can i trust you og what you give is what you get.  på denne tiden hørte jeg ikke mye på musikk, litt wasp og judas priest, og mye when. denne plata gjorde noe med meg, og om jeg setter den inn i spilleren nå så er jeg fortsatt 18 år med all driten det innebærer.  den første helgen jeg var helt alene hjemme med plata og skulle spille den istykker på anlegget til mora mi mens jeg spilte footballmaster på amigaen så glemte jeg den i cdveksleren i bilen og mine foreldre dro med den på hytta. det første albumet var igjen hjemme og ble hørt på nokså mye, men det ble en dårlig erstatning og skulle først komme til sin rett noe senere.  jeg hadde forelsket meg i spor nummer 9, what you give is what you get og forbannet at jeg glemte skiva i bilen.

den første platen gjorde sitt inntok på folkehøyskole. mye kan sies om folkehøyskole og kanskje skal jeg skrive noen ord om det året en gang her inne, men som en slags teaser så kan jeg opplyse om følgende: jeg røyket tidemanns gul 3 den gangen, og hver gang jeg var ferdig med en pakke så rev jeg av den enkle rizzlaen og festet den på hyllevangen rett over sengen min. når vi vasket rommet og jeg rev ned alle de tomme rullepapirpakkene så telte jeg 52 enkle, dvs 52 pakker med gul 3 og da teller vi ikke med ferier hjemme. mye røking med andre ord, men røking er tøft da. uansett, jeg var lur nok, eller dum nok alt etter øyet som ser, sent på året å bekjenne min kjærlighet til ei jente jeg hadde vært forelsket i. dumt fordi det ble en del drit men fint fordi jeg ble voksen på henne og fikk klina til feeling of flying foran tv skjermen hjemme.  det hadde seg sånn at min mor var olympics crazy og hadde tatt opp alle ol sendingene, og der skulle jo norge vise verden hva de hadde å by på så when spilte feeling of flying, en sang jeg da ikke husket å ha hørt. men ol versjonen var veldig bra så jeg spurte om hun ikke ville høre en fin sang, satte på videon og da satt den gitt. det tok noen år før det kysset slapp taket, og den første skiva ble plukket frem litt oftere etter det.  hadde det ikke vært for feeling of flying versjonen under ol i 94 så hadde dette albumet blitt plassert i glemmeboken som en dårlig start, men ved litt lytting så er det noen bra sanger der, som when i drive f eks.

jeg tok mitt sarte hodet og knuste hjerte og dro i militæret i oktober 95. jeg har bursdag 22 november, og på dagen så kom hugger mugger signert i posten. min mor hadde dratt på bennis musikk på maxi og møtt mine helter og fått de til å signere alle platene mine:) fint gjort må jeg si. før jeg dro ned til evjemoen, eller evighetsmoen som man ble kallende stedet så hadde jeg kjøpt singelen cries like a baby med b sporet true love. jeg hørte den på bennis på maxi før jeg dro til oslo, tok av meg headsettet og sa til karen bak kassa at «faen, de har klart det igjen». han nikket og var enig, det lover godt. hugger er blitt litt kritisert, og hengt ut som en dårlig when plate, jeg er selvsagt ikke enig i det. for meg er den nest best. litt annen sound, litt hardere, litt mer live materiale, men det er vanskelig å komme bort fra at sometimes serious er møkkbra, det samme er villain og leave to wonder er småfantastisk. den skulle egentlig vært med på one eye open men de fikk den ikke til, jeg er glad de ventet. dette ble det siste albumet til gutta på en stund, helt til 2008 faktisk, men jeg fikk to nye spor på hits cd-en som kom ut litt etterpå, det var ok.

en liverpool legende blir større

steven gerrard har i en årrekke vært liverpools beste spiller. etter kampen mot newcastle ble han enda  bedre, kanskje ikke på banen men utenfor den. et problem for fotballspillere som kommer fra liverpool og blir så gode at de kan spille for pool og tjene gode penger for det, er at de stort sett alltid kommer fra områder som mildt sagt kan kalles trøblete. og er du født i liverpool så er det stort sett trøblete. en annen konsekvens av hvor du er født er at vennene dine stort sett ikke er mors beste barn, og går ikke av veien for å knuse en flaske i ansiktet ditt om du utfører dj jobben din heller dårlig. legg til en dytt og litt banning og du skulle ønske du aldri hadde gått ut.

om man skal tro vanligvis velorienterte aviser som the guardian ig liverpool echo så skjedde det omtrent på denne måten her:

steven gerrard er blid og fornøyd etter akkurat å ha knust newcastle og sementert plassen på toppen av tabellen og fått to dager med fri til å feire jul av treneren sin. han hiver seg på mobilen og inviterer en gjeng fra huyton til å komme over til hans nabolag i southport og gå en tur på nattklubb i et fasjonabelt område. vi går utifra at steven gerrard spanderer.  vår kjære steven setter barna først, så liverpool, så kona alex curran også kommer phil collins, hans store skallede helt. det som så skjer er at på hans stamsted i southport så er det en idiot av en manu supporter som styrer musikken, og han nekter plent å spille phil collins. hva faen tenker steven og går forbi denne mcghee for å snakke med noen andre som sikkert kan spille anoher day in paradise og andre hits. idet han forsiktig skal smyge seg forbi så kommer han borti skulderen til mcghee, dette liker ikke skapmancen og banner til steven.  som mancen snart skal finne ut, man banner ikke til steven i liverpool og da særlig ikke når steven er ute med, og spanderer på, vennene sine fra huyton, med ett har mcghee en flaske i ansiktet og en tann eller to mindre, samt et par sting i trynet. gerrard må overnatte på politistasjonen selv om han er helt uskyldig, og blir hentet av kona alex dagen etter.

når jeg føst leste saken så tenkte jeg: kjære gud la det være en manc som fikk flasken knust i ansiktet. og det var det! så da er det altså ikke så ille. gerrard hadde fri og har ikke brutt med klubbens reglement, han kom tidsnok ut av fengsel til å rekke trening, han skal selvsagt ikke lastes for hva hans kamerater gjør og man trenger ikke fengselstraff for å blow of some steam.  når alt kommer til alt så tror jeg dette kan være positivt for pool, man slipper å tenke gull og kan heller tenke litt på andre ting og får en mulighet til på bygge litt siege mentalitet og den kommer godt med i april.  kjør på, vinn gull og gi meg en god sommer

close but no sigar…

det er viktig å sette seg høye mål, da får man gjerne gjort mer enn man egentlig hadde tenkt og man avslutter jobben med en følelse av skuffelse og dårlig samvittighet. også kommer man seg raskere i sadelen og føler fort at man må kjøre på for å bli ferdig. jeg vet de gjør det anderledes på nav hamar, men skulle jeg holdt dems tempo så hadde julen blitt flyttet til neste sommer, og det kan vi ikke ha noe av. lever man livet i kommunalt tempo så dør man fort med ikke bare en, men mange uløste saker. sånn vil vi ikke ha det.

hadde ikke rune kommet og hjulpet til så hadde jeg enten brukket ryggen og kommet like langt eller klart å gå oppreist og ikke vært i nærheten. dessuten så er det mye morsommere og være to stykker, pluss at han er mer nøye enn meg i mitt eget hus:) men tre dager med rune gjorde at det faktisk ikke står igjen så himla mye, hadde jeg hatt en dag til så hadde vi vært ferdig i 1 etasje delen. og det hadde jo vært fint. soundtrack of my life egentlig, jeg har ofte funnet at jeg trenger en dag til så hadde alt vært mye bedre.

så dette rakk vi altså ikke: rommet oppe ble tidlig kuttet ut, gangen oppe likeså, listverk nede, tette hull med bokhylle og sette opp eikelister ved alle dører i gangen samt slipe dørstokker. men det kommer en dag etter jul også så vi får det ferdig da. derimot så har vi gjort en hel del, riving og maling to strøk er nokså stor jobb, støpe to ganger, legge kabler og flis og fuge er også en stor jobb. her kommer de nest siste bildene av gangen, legg merke til kabel bildet, det var lørdag kveld, julaften som kjent på onsdag…

snekkeren…

snekkeren som skulle komme idag var en pensjonert snekker som svigerfar kjente. han snakket jeg med igår, da skulle vi møtes idag kl tolv. kl ti ringte pensjonisten:

– hei, je har vørti fraråde ta fammilien å ta på meg en jobb før jul

– ok, ja men det er greit det, jeg skjønner det

–ja, ha det

også tenker jeg, faen, den døra må være oppe imorgen ellers så ryker hele opplegget. så jeg tenker im screwed, men begynner da å ringe rundt for å se om noen var ledig. første firmaet var veldig beklagende og sa han ikke kunne, for da ble noen andre sure, men han skulle gjerne ha hjulpet meg og ønsket lykke til. jeg tenkte faen, er det sånn folk er her? andre firma sa det var litt kort varsel men vi skal da prøve å hjelpe deg med det her, vent litt så skar je sjå her…vi kommer opp i ettermiddag vi!

så kommer gutten, kikker på døra, presenterer den perfekte løsning, sier at han skal skaffe det han trenger av materialer og kommer kl sju imorgen tidlig…

sick, i love tiiis plaaaaace

ikke akkurat en julekalender

men vi aner fremgang, hør bare her!

veggen og taket er malt to strøk på panelet!

nytt rekkverk er designet og blir ferdig til jul!

trappen er nesten ferdig strippet for maling!

undersiden av trappen er ferdig malt!

elektriker kommer om 5 minutter!

utgangsdør er kjøpt til halv pris på maxbo!

den står på terrassen og skal monteres av en pensjonert snekker på torsdag!

rune er min aller aller aller beste venn og han skal jobbe dugnad fra lørdag for kun kost og losji!

dvs pils og sylte!

oppe ligger det masse rettemasse som bare higer etter å treffe gulv!

vi kommer til å fjerne nivåforskjell mellom lillegang og langgang og det blir varmekabler der!

her har dere noen bilder til neste gang vi oppdateres!

litt fremdrift, litt lite fremdrift, stillstand

gårsdagen var ok sett med hallens øyne. fikk malt under trapp og vegg under trapp, revet det aller siste selv om jeg tviler sterkt på om jeg har trukket ut min siste spiker. fornøyd med fargen, grå s-1500, litt sånn gammelmodig, og det er jo hallen også. avtalt med han som er gift med mitt søskenbarn at han skal hjelpe meg å skifte utgangsdør, nå skal vi se om vi finner en i vårt prisleie, eller som svigerfar ville sagt det:

«en som ikke er for fin for solvang»

jeg fjernet litt maling i trappen, ett trinn med varmepistol og ett trinn med kjemikalier. jeg tror vi må ta en slags deling, det som skal males med maling senere med pistol og trinnene som skal beises med malingsfjerner. da blir det antagelig best resultat. tror trappen kan bli en mønstertrapp om alt går som det skal, mørk beiset furuplank og hvitt omkring blir sikkert ok. malingen på trappenesene gikk av og viste solid jern underm, litt klarlakk på de så blir det rocka som faen. det er altfor få dager igjen til jul og bare resten er igjen

og vi kjører på videre med uforminsket styrke

lyst til å se et helvete? vel her kommer det:) er man litt pliktoppfyllende og sparkler alle hull så ser man ikke panelet for bare sparkel, litt som på disse bildene her. å sparkle hull er en utakknemlig oppgave, man vet man blir stående i driten og pusse sparkel i timesvis etterpå. vel vel, nå er det pusset og malt, de bildene kommer senere. morgendagen blir litt fug og opprydding, tenking og fundering som jeg er veldig god på, og sparkle nede og fin rive det aller siste. imotsetning til i hamar kommune så er jeg nødt til å være løsningsfokusert, jeg kan ikke bare ta frem termosen når jeg støter på et problem og vente på noen andre. morgendagen vil bære preg av dette:) 15 dager til jul…

kowalski! progressreport!

aye aye skipper

ingen produktiv dag men har vært i oslo og kjøpt utstyr. så ikke fått gjort noe i gangen annet enn at nå har jeg alt som skal til for å få et vellykket resultat. vi kjører på igjen noen timer imorgen før helgen tilbringes i oslo, the city of blinding lights