på leting i guds mørke

som liten gutt tok det svært kort tid før jeg sluttet å prise herren for maten på barneskolen og heller satte pris på det faktum at min far jobbet og sveiset slik at vi kunne kjøpe brød. barnesinn er lett sånn, det fungerer stort sett i svart og hvitt, uten det åndelige spinn man får når man blir eldre. jeg sliter om jeg skal spørre treåringen hjemme om han føler et åndelig nærver, om han ser at det finnes noe som er større enn seg selv. han er god som gull men har foreløpig seg selv i sentrum, jeg sier foreløpig for jeg har et håp om at han ikke skal bli en fullstendig narsisisst når han blir stor. jeg tror vi er på rett vei.

når jeg gikk til byen på fredag for å ta et par pils med pål, som ble flere enn et par og etterlot meg med en latterlig bakrus på lørdag, så begynte jeg å vurdere om ikke livet hadde vært enklere om man hadde følt et slags gudsnærver i livet. om det hadde vært enklere å dra seg gjennom dagene vel vitende om at det finnes noe som er større enn en selv. ikke en latterlig ideologi som sosialisme, men noe konstant og stort som ikke er menneskestyrt. jeg tror det hadde det selvsagt.

når jeg fortsatte den undringens spasertur på vei hjem fra jobben på mandag kveld så begynte jeg å tenke i de baner at er det ikke helt sinnsykt om vi er de eneste i universet, at vi tenker som vi gjør, at vi blogger og er på facebook, at vi skaper relasjoner, venner, kjærester og familie også er det ingen høyere makt? dette ledet meg til om det er et liv etter døden, noe jeg har fundert endel på etter at jeg så at steinar lem snart skal dø. det er svært sjelden jeg bryr meg når kjente mennesker står frem og sier at de ikke har så lenge igjen, men når jeg så nyheten om steinar lem så ble jeg trist faktisk. man kan være enig eller uenig i hans standpunkter, men at han hadde gode hensikter til det beste for menneskeheten er det liten tvil om. når jeg var 20 år så tenkte jeg faen for en idiot om han, når jeg ble 30 så tenke jeg at han faktisk ikke er så langt unna når han mener at bensin burde vært dobbelt så dyrt. framtiden i våre hender vil bli en fattigere organisasjon uten han, verden vil bli et litt fattigere sted. vi trenger mennesker med visjoner som får oss tilå tenke, med hans bortgang så mister vi en av disse. hvilket leder meg til gud igjen, hva mener han egentlig med dette?

man finner et flott innlegg, eller et hjertesukk i kilde-aarebrots blogg fra frisco her. eller ihvertfall en flott beskrivelse av amerikanere og evenen deres, og forsåvidt alle mennesker evne, til å trekke ut små deler av en større sammenheng for å gjøre det akkurat litt bedre for seg selv, for å drepe sin egen dårlige samvittighet noe. på valg av mennesker som skal dø tidlig, så hadde jeg, om jeg hadde vært kristen, følt at gud kunne gjort bedre valg innmellom på de som først skal gå inn på livets svanesang. hvilket igjen, før jeg hadde nådd wienkrysset fikk meg til å tenke på om det er et liv etter døden.

jeg tror det er en grunn til at mennesket ikke skal vite om man kommer til et bedre sted når man er død. da blir det altfor lett å dø og forlate vår verden, istedenfor å bli og kjempe for at den skal bli et bedre sted. de aller fleste blir så lenge de kan, hadde det hengt en gulrot der ute om at man kunne komme til et slags paradis så hadde langt flere bare gitt opp. så drømmen om paradis forblir en drøm, og et håp. og godt er det for hvis ikke så hadde det ikke vært så mange igjen av oss her.  steinar lem sa noe sånt som at selv om han ikke er troende så vet han at han skal treffe barna og sin kone igjen, det er en fin tanke som jeg selv har tenkte flere ganger i forhold til datteren vår. at vi skal treffes igjen en dag. når jeg besøker graven hennes så pleier jeg å trøste meg med at besteforeldrene mine som ligger rett bortenfor nok tar utrolig godt vare på henne der hun er nå, og overøser henne med hjemmebakst, god mat lagd med en kjærlighet som bare besteforeldre kan og masse omtanke. at de tar hånd om de oppgaver vi ikke fikk lov til å utføre. jeg tror kanskje at ønsket og drømmen om livet etter døden er noe som er felles for alle mennesker, på tvers av religioner, ideologier og tankesett. uten tanken om at kanskje, bare kanskje så finnes det et annet sted bedre enn dette så hadde liver vært særdeles mye tyngre på de tunge dagene.