en vanlig samtale i mitt liv
k: shit hva har de sagt?
ø: de skrev velkommen til hamar som kommentar på hamarinnlegget
k: hehe
ø: så det som er interessant da er hvordan man skal regulere det man skriver så de gamle ikke blir støtt, de er jo en annen generasjon enn oss, fra en helt annen tid, så det vi synes er greit er ikke alltid greit for de
k: det er jo få folk som skjønner at ikke alt man sier er det man mener
ø: ikke så mange av de, når svigers var unge så hadde de ikke internett, ei heller kopimaskin så de stensilerte opp ting på skolen, det vil si de sveivet et hjul hehe, verden var noe man kunne se med amerikabåten bare man sparte lenge nok
k: far hadde data på skolen og brukte halve tiden på å punche hullkort
ø: vi og spesielt våre barn har det helt anderledes, vi kan bruke internett og bestille en reise på 10 minutter, de gamle måtte ta på ullfrakkene sine og traske gjennom tung snø til reisebyrået som var et stort og litt skremmende sted og bestille en reise, så fikk de en bok tjukk som en bibel i posten med reisedokumenter. vi sier bare hoi niggaz wassup så drar vi visan på gardemoen
k: nå kan man sjekke inn på nett før man drar på flyplassen det er kult
ø: lurer på om globalisering fordrer mer toleranse, jeg tror ikke det
k: folk blir obs på været og ikke så mye annet, også bruker de mesteparten av tiden når de har kommet hjem til å klage på antall utlendinger i utlandet
ø: det bor spanjoler i spania ikke sant hva gir de meg, frp burde rensket det landet for lenge siden
k: på jul i svingen ble akkurat en av ungene tatt til fange i et snøslott, så sier kiden » slutt med det der krigsfanger skal bli behandlet med respekt, det er noe alle vet!»
ø: hæ sa de virkelig det
k: ja det var dirkete sitat
ø: hva med å lære de at krig er feil isteen for å akseptere krig som en realitet og heller lære de om human behandling av krigsfanger?
k: det værste er at det endte med at de drev den andre gjengen ut av slottet og forble uvenner. siste som skjedde var at en av ungene naila en av de andre i trynet med en snøball etter de var gått
ø: hehe
k: jul i svingen ass, hva driver de med i nrk, hele serien er bygd opp mellom familiekonfliter og hat mellom barn, en metafor på dagens samfunn uten at noen av de barna som ser på skjønner noe og må spøøre meg hva i helvete saom skjer. Jeg må jo fortelle h at det ikke går an å oppføre seg som de barna samt at de voksne i programmet har en litt merkelig oppfattelse av barneoppdragelse
ø: på edwins leker får man kjøpt en leke bazooka til bare 995 kr, hvem kjøper den egentlig?
k: hehe
ø: bøllegjengen i jul i svingen kanskje
en vanlig samtale i r’s liv…
i en måned har nrk okkupert parkeringsplasser på løkka for å spille inn en barneserie. de har polititillatelse til å okkupere plassene fra kl 0700 til 1700, til stor irritasjon for de fleste av områdets beboere.
over lengre tid har r og hans kamerater gjort så godt de kan for å ødelegge deler av inspillingen, bl. annet ved å snakke høyt når de går forbi og noen i crewet roper stille, og ved å skrike ut i bakgården når nrk tappert prøver å spille inn en scene. kl 1800 er r på vei hjem fra jobb etter litt bitter overtid og skal parkere bilen, og hva finner han, jo en ledig plass der nrk vanligvis har bilene sine. ikveld derimot så jobber også nrk overtid og trenger plassene lenger.
her er sånn ca samtalen som følger om r’s bravader onsdag kveld
nrk: unnskyld men du kan ikke parkere her
r: jo det kan jeg
nrk: jo men vi trenger plassene, vi spiller inn en serie
r: det driter jeg i
nrk: hæ?
r: det driter jeg i sa jeg
nrk: men vi har jo reservert plassene, du kan ikke parkere her
r: jo det kan jeg, dere har reservert plassene fra 0700 til 1700, nå er klokka 1800 og denne plassen er ledig så her skal jeg parkere
nrk: men vi spiller inn en serie for nrk, en ungdomsserie
r: som om det skal få meg til å ikke parkere her, jeg hater nrk og alt dere står for
nrk: men det er jo en ungsomserie, til gode for alle som alle kan se
r: nå har dere hatt plassene her i en måned og dere er faen ikke her hver dag engang, dere har hatt hele dagen på dere til å spille inn drittet deres, at dere ikke er ferdig er ikke mitt problem jeg skal parkere her
ø: haha, kødder du eller, dritbra, du fikk ut mye innebygd aggresjon idag eller?
r: faen jeg var så sint, det er jo helt umulig å parkere her også skal de ha hele gata en måned til bilene sine for å spille inn den serien, de kan parkere der de får plass som alle andre også kan de bære utstyret sitt
ø: faen er det til bilene? jeg trodde det liksom var for kulisse jeg, at alt skulle være likt gjennom serien
r: nei det er for bilene
ø: faen så bra at du ikke flytta deg, vet ikke om jeg hadde klart det du gjorde der, well done!
r: jo men det slutter ikke der, jeg var jo ikke helt inne i plassen for jeg måtte rygge meg til, så nrk dama stilte seg bak bilen min for å nekte meg plassen
ø: hæ? hva gjorde du da?
r: jeg åpnet døra og sa nå flytter du deg, men hun bare sto der
ø: hehe
r: så da kjørte jeg til jeg traff henne
ø: kødder du eller
r: nei, så åpnet jeg døra igjen og sa nå flytter du deg om du ikke vil bli kjørt ned!
ø: og?
r: da flytta hun seg
ø: hehehe
r: men det værste var at jeg måtte på kiwi for å handle, og når jeg kom ut så sto hun der og holdt av en annen parkeringsplass, så jeg gikk forbi henne og så smilte jeg
ø: faen hun må hate deg
r: ja, hun så på meg og jeg kunne se trynet hennes vri seg også ristet hun på hodet
ø: hehe, gull ass
feriemodus
ikke i skrivehumør om dagen men det kommer sikkert, så tenkte at jeg skulle ta noen ønskerepriser på min gamle blogg på blogg.no, grunnen til at jeg kom på den er at jeg fikk en kommentar fra per på et innlegg hvor det sto at jeg skulle få grisebank neste gang han så meg. det ble skrevet i 2007 men han var sint fortsatt. anyways here goes…
en samtale med øystein djupedal fra tiden han var kunnskapminister…
– jo men det er jo den mest seriøse undersøkelsen som noensinne er gjort på barnehager og de virkningene dette har på barn
– det som er viktigst for meg er at det pedagogiske innholdet..
– ja det har vi hørt noen ganger nå, men hvordan kan du bare avvise en rapport som du ikke engang har lest?
– men det har jeg heller ikke gjort
– jo du gjorde det jo akkurat nå?
– nei jeg sa bare at jeg ikke tror på den rapporten
– men er det ikke viktig å lytte til hva ekspertisen sier om disse sakene da?
– jo det er det selvsagt, men i bunn og grunn så vet foreldrene best hva som er riktig å gjøre for sine barn
– jo men du vil jo ha alle barn i barnehage og ikke la folk få velge
– nei
– jo men dere fjerner jo kontantstøtten
– det kan være det, men det er best for barn å være i barnehage
– ja men hvis noen foreldre heller vil ha barna hjemme da?
– så får de gjøre det men da kan de ikke regne med noen støtte fra staten til det
– men dere subsidierer jo barnehageplasser med flere tusen kroner i måneden er det ikke riktig da at de som velger å ikke ha barna der før litt støtte økonomisk for det valget de har tatt
– men vi kan jo ikke bruke penger vi heller kunne brukt på flere barnehage plasser til å gi til foreldre som vil ha barna hjemme
– jo men hvis flere har barna hjemme så trenger dere ikke bygge så mange barnehager heller dette er vel et regnestykke som går i favør av staten
– jo men vi i norge har verdens beste barnehager med et godt pedagogisk innhold og det skal vi være stolte av
– men nå kommer det undersøkelser som sier at barn tar skade av å være i barnehage før de er tre år, i tillegg så har man over år minsket arealet per barn i barnehagene
– jo men det som er viktig for meg er at vi i norge…
– …har verdens beste barnehager det har vi hørt deg si men er det ikke litt rart at man i norge har halvert arealet for barn mens man har firedoblet det for burhøns?
– du kan jo ikke sammenligne barn med høns
– jo men arealmessig så sier det vel litt om utviklingen…
– du det der vet ikke jeg noe om og jeg tror ikke det har skjedd
lenge siden sist men…
je har lissom itte hatt ti hell krefter tel å trøkke på tastaturet. det kan ha noe med unge nummer tre å gjøre…
apropos unger, unge nummer en er kommet på et temmelig morsomt nivå. han er såpass gammel, snart fire, at man kan spørre hva han tenker på. de svarene kan være temmelig morsomme g temmelig triste alt ettersom. det hender jeg spør hva som surrer rundt der når han prøver å sove men ikke helt får det til. igår så fortalte han at han tenkte på en magisk knapp, som satt inne i et tre, og om man trykket på den så forsvant alle biler så man ikke lenger trengte å se seg for eller være redd når man skulle krysse veien eller ut og sykle. så kan man som foreldre legge hans ønske om en sånn knapp på latskap eller på at man kanskje er litt vel ivrig på å advare om alle farer som befinner seg der ute på den skumle veien. for noen uker siden så svarte han på det samme spørsmålet, og jeg siterer temmelig ordrett nå for enkelte utsagn husker man, at han tenkte på josefine og elias, på hvordan josefine måtte til himmelen men elias kunne bli med oss hjem og være frisk. så kan man igjen som foreldre legge seg ned og hulke eller ta opp tråden og gjøre sitt beste for å føre videre en ok logisk samtale om liv og død og himmel og jord. det er slett ikke så enkelt. prøv forresten engang å forklare en nesten fireåring om konseptet himmelen som et sted der alt er bra, i motsetning til den blå som er over oss. det tok ikke så lang tid med tankevirksomhet før guttungen skulle ta romskipet i små einsteins og kjøre opp til himmelen og besøke lillesøster, den er ikke så lett å vri seg unna når hvorforene står i kø. litt som offside regelen for jenter…
nok om livet over til fotball. for noen år siden så var en meget oppservant roman kienast på hamkam kjapt ute med kommentaren u fucking monkey til daniel nannskog på briskeby. han hadde et godt poeng, nannskog på banen oppfører seg litt som en apekatt og han ligner jo strengt tatt også på en apekatt. da snakker jeg ikke om at han er litt mørk i huden, han hadde lignet om han hadde vært blendahvit også. roman ble seff suspet av NFF og daniel nannskog løp fra tv stasjon til tv stasjon og sa han ikke ville snakke om det en hel kveld før han dukket opp på frokost tv på mandagen og snakket om rasisme. noenting er tydeligvis tunge å ikke ville snakke om. her om dagen spilte stabæk mot viking i stavanger, og en illsint inge andre olsen kalte uwe røsler for en jævla apekatt, noe som er you fucking monkey direkte oversatt fra engelsk. jeg har ikke hørt tale om at han skal bli suspendert. det er altså greit å kalle hvite folk for apekatter men ikke brune, jeg elsker dette landet her hvor alt må være svart hvitt for at de tetteste fotballsupporterne skal få slippe å skjelne mellom nyanser forbeholdt de med over 70 i IQ
fjorten
første gang jeg stjal noe, eller hjalp noen med å stjele noe så var jeg fjorten år, åstedet var selvsagt AKV, ajer kiosk og video. jeg tror de fleste begynte sin småkriminelle bane der, naskende på alt som sto lett tilgjengelig når stakkaren på jobb snudde seg for å selge sigaretter til en som selvsagt ikke var gammel nok (jeg klarte faktisk å juge på meg at jeg ble seksten når jeg egentlig ble femten på AKV for lettere å få tilgang på sigaretter) grunnen til at jeg begynte å tenke i disse baner var fordi jeg satt og malte en sen kveld denne uken og hørte på musikk på telefonen min da motley crue plutselig kjørte igang girls girls girls. ryktet om gutta i motley hadde nådd hamar forlengst, og vi visste allerede at de var helt sinnsyke når det gjaldt groupies og stoff og syns selvsagt de var helt latterlig kule. ei jente i klassen min var forelsket i nikki sixx og ganske overbevist om at hun skulle til LA og være kjæresten hans etter niende. jeg var allerede da så sikker på min seksualitet at jeg tillot meg å synes at sixx var en veldig kjekk mann og ønsket å se mer ut som han. et skritt jeg heldigvis ikke tok helt ut, jeg hadde lært av feilen jeg gjorde da jeg i sjette klasse gikk til frisøren og lurte på om han kunne gjøre pål waakatar ut av håret mitt. han lykkes, jeg mislykkes.
på akv hadde de alle kassettene i et stativ med gitterlokk over, og de hadde lykkeligvis satt girls kassetten med motley helt på siden. hvilket fikk kenneth til å tenke at om vi bare klarer å bryte opp gitteret litt på siden så har vi den kasetten, alle som hjelper til kan kopiere, han får kasetten. så vi gutta satte opp en tilfeldig dannet manngard rundt stativet, kenneth visste hele verden stativets åpenbare svakhet og vi kunne alle ligge hjemme og høre på wild side for prisen av en opptakskassett, bortsett fra kenneth som hadde orginalen og, kunne han melde med stolthet i stemmen, litt bedre lyd. det er rart hvordan hodet kobler minner til sanger, motley var en stor del av min ungdom, før grunge kom og ødela alt som var heavy og hårete.
etter motley kom guns and roses men jeg falt aldri helt for de da. på akv skrev de nye fjortenåringene axl og gnr på veggen mens vi andre røyket og drakk cola med brettet som stol. hver dag var lik, hjem og hive fra seg sekken, ta brettet og hitpacken med ti marlboro, lighter og penger til en cola og ut og kjøre. alle gjorde akkurat det samme og alle endte opp på akv før eller senere. jeg var på boards and more og kjøpte meg sko i forrige uke og da slo det meg at jeg hadde lyst til å kjøpe meg brett for å rulle litt på kveldstid. men så traff det meg at jeg snart er 35 år og trebarnsfar så jeg lot det ligge. men jeg tenkte tanken, motley sang girls og vips så sto jeg der foran gitterstativet fullt med kassetter og så i øyekroken at kenneth med nød og neppe fikk kassetten ut av monteret. det gikk en konkuranse når jeg var mindre om hvem som klarte å stjele den største tingen. jeg vet ikke helt hvem som vant, men det aner meg at han som gikk ut av gravdahl med en amstrad datamaskin under armen klarte den største tingen. vi snakker åtti tallet her, altså det var ikke akkurat en laptop han tok med seg ut. gravdahl var genial sånn, de hade to innganger og voktet butikken med bøker bedre enn kjelleren med datamaskiner.
jeg savner følelsen av ferie, to måneders skoleferie, hvor man den siste uken sitter og kikker ut av vinduet og bare venter på to måneder uten hat og mas fra skole. to måneder til å rulle og røyke og slappe av. nå er man voksen og kjeder seg bare man har en time for mye uten noe på tv om kvelden, selv om dagen er fullstappet med gjøremål. frykten for å sitte hjemme og virkelig ikke ha noenting å finne på dreper lysten til å drive dank. jeg skjønner nå ikke helt hvordan vi fikk sommeren til å gå uten å kjede oss veldig. man traff folk og hang med folk og drev med drit og det var en helt ok måte å tilbringe sommeren på. de faste rundene, de faste folka, og alle endte vi opp på akv. i tiden før mobil, sms, facebook og internett så traff vi hverandre alltid. vi visste alltid hvor de andre var eller var på vei. vi var på vei til akv for å stjele kassetter og fruity, til kubakken for å røyke eller til stranda fro å myse på jenter vi ikke fikk ligge med. vi visste også godt hva vi var, vi var fjorten og på vei til større ting, der vi er nå
forfengelig inn til døden
godt å gå tur om morgenen, lettere å tenke med frisk luft, eller høy puls men jeg har enda ikke blitt så syk at jeg løper om morgenen. men hvem vet, en dag løper jeg kanskje der og syns det er helt greit. for noen år siden ville jeg hatt et ønske om at noen skulle skutt meg i hodet om jeg hadde endt opp slik, så blir man eldre og plutselig så er det helt greit å løpe på morgenen:) men altså ikke enda.
på min spasetur mot et enda bedre liv så gikk jeg forbi plassen for de som allerede hadde endt deres, altså en kirkegård. spesielt de gamle delene av kirkegårder kan være nokså morende, for i gamledager så var det vanlig, eller vanligere enn nå å putte titler over navnet sitt. altså de som hadde en tittel verdt å nevne, det holder med andre ord ikke med sjømann eller platesveiser. jeg har tidligere tuslet litt rundt på kirkegårder i oslo og sett på titler, og tenkte der at det var mer et oslofenomen, flere mulige titler i en stor by enn på landsbygda. men når jeg tuslet forbi gravene langs veien på hamar så skjønte jeg at bøndene satt pris på titler de også.
fra veien så jeg en innkjøpschef, en direktør, en handelsmann, lege selvsagt og en arkitekt. jeg har litt vondt for å skjønne hva de skal med tittel på graven, er vi ikke alle nakne for vår herre? gjør en direktør flere gode gjerninger mens han lever enn en sjømann, slik at man kan komme opp til sankt peter og flashe tittelen og han sier » oooo, dirrrrektøøøørr, kom inn kom inn» eller er det slik at de etterlatte har mer behov for å få på tittelen enn han eller hun som faktisk ligger under stenen? man kan forresten stryke hun i han eller hun på setningen over, dette er et mannssyndrom, ser ut som kvinner både lever og er døde mer i kraft av seg selv enn oss. eller de er etterlatte og fører på tittelen på graven og fortsetter å presentere seg som fru overlege nielsen.
i min vennegjeng så er vi befriende fri for titler, det spiller liten rolle hva man gjør. vi er lærer, bookmaker, jurist, maler, lakkerer, forfatter, elektriker, datasupport og konsulent osv, men det er ingen som er noe av det nevnte. vi gjør jobben både så godt og dårlig vi kan, også er vi en person. det er nice. en fyr sa til meg engang vi var ute en stor gjeng og tok en pils at det var så godt å være med «vår gjeng» for det var ingen prestisje i hva man gjorde, når pilsen kom på bordet så var vi folk og ikke titler. vi prøver sjelden å hevde oss på hva vi gjør, men knives oftere på hva man mener.
jeg har enda ikke begynt å planlegge min egen gravsten, men ting skjer fort så det burde kanskje bli gjort. hvem veit, plutselig en dag står man der med litt for sen reaksjonsevne og en semitrailer på vei mot deg i full fart. da kan det være godt å ha planlagt ettermæle. jeg tror jeg dropper en tittel, men om jeg måtte hatt en tittel over navnet så er håndverker det som første faller meg inn om jeg jeg legger til «han holdt alle tidsfrister og hadde sjelden en reklamasjon» under navnet så er vi der tenker jeg:) så var man litt forfengelig allikevel…
på leting i guds mørke
som liten gutt tok det svært kort tid før jeg sluttet å prise herren for maten på barneskolen og heller satte pris på det faktum at min far jobbet og sveiset slik at vi kunne kjøpe brød. barnesinn er lett sånn, det fungerer stort sett i svart og hvitt, uten det åndelige spinn man får når man blir eldre. jeg sliter om jeg skal spørre treåringen hjemme om han føler et åndelig nærver, om han ser at det finnes noe som er større enn seg selv. han er god som gull men har foreløpig seg selv i sentrum, jeg sier foreløpig for jeg har et håp om at han ikke skal bli en fullstendig narsisisst når han blir stor. jeg tror vi er på rett vei.
når jeg gikk til byen på fredag for å ta et par pils med pål, som ble flere enn et par og etterlot meg med en latterlig bakrus på lørdag, så begynte jeg å vurdere om ikke livet hadde vært enklere om man hadde følt et slags gudsnærver i livet. om det hadde vært enklere å dra seg gjennom dagene vel vitende om at det finnes noe som er større enn en selv. ikke en latterlig ideologi som sosialisme, men noe konstant og stort som ikke er menneskestyrt. jeg tror det hadde det selvsagt.
når jeg fortsatte den undringens spasertur på vei hjem fra jobben på mandag kveld så begynte jeg å tenke i de baner at er det ikke helt sinnsykt om vi er de eneste i universet, at vi tenker som vi gjør, at vi blogger og er på facebook, at vi skaper relasjoner, venner, kjærester og familie også er det ingen høyere makt? dette ledet meg til om det er et liv etter døden, noe jeg har fundert endel på etter at jeg så at steinar lem snart skal dø. det er svært sjelden jeg bryr meg når kjente mennesker står frem og sier at de ikke har så lenge igjen, men når jeg så nyheten om steinar lem så ble jeg trist faktisk. man kan være enig eller uenig i hans standpunkter, men at han hadde gode hensikter til det beste for menneskeheten er det liten tvil om. når jeg var 20 år så tenkte jeg faen for en idiot om han, når jeg ble 30 så tenke jeg at han faktisk ikke er så langt unna når han mener at bensin burde vært dobbelt så dyrt. framtiden i våre hender vil bli en fattigere organisasjon uten han, verden vil bli et litt fattigere sted. vi trenger mennesker med visjoner som får oss tilå tenke, med hans bortgang så mister vi en av disse. hvilket leder meg til gud igjen, hva mener han egentlig med dette?
man finner et flott innlegg, eller et hjertesukk i kilde-aarebrots blogg fra frisco her. eller ihvertfall en flott beskrivelse av amerikanere og evenen deres, og forsåvidt alle mennesker evne, til å trekke ut små deler av en større sammenheng for å gjøre det akkurat litt bedre for seg selv, for å drepe sin egen dårlige samvittighet noe. på valg av mennesker som skal dø tidlig, så hadde jeg, om jeg hadde vært kristen, følt at gud kunne gjort bedre valg innmellom på de som først skal gå inn på livets svanesang. hvilket igjen, før jeg hadde nådd wienkrysset fikk meg til å tenke på om det er et liv etter døden.
jeg tror det er en grunn til at mennesket ikke skal vite om man kommer til et bedre sted når man er død. da blir det altfor lett å dø og forlate vår verden, istedenfor å bli og kjempe for at den skal bli et bedre sted. de aller fleste blir så lenge de kan, hadde det hengt en gulrot der ute om at man kunne komme til et slags paradis så hadde langt flere bare gitt opp. så drømmen om paradis forblir en drøm, og et håp. og godt er det for hvis ikke så hadde det ikke vært så mange igjen av oss her. steinar lem sa noe sånt som at selv om han ikke er troende så vet han at han skal treffe barna og sin kone igjen, det er en fin tanke som jeg selv har tenkte flere ganger i forhold til datteren vår. at vi skal treffes igjen en dag. når jeg besøker graven hennes så pleier jeg å trøste meg med at besteforeldrene mine som ligger rett bortenfor nok tar utrolig godt vare på henne der hun er nå, og overøser henne med hjemmebakst, god mat lagd med en kjærlighet som bare besteforeldre kan og masse omtanke. at de tar hånd om de oppgaver vi ikke fikk lov til å utføre. jeg tror kanskje at ønsket og drømmen om livet etter døden er noe som er felles for alle mennesker, på tvers av religioner, ideologier og tankesett. uten tanken om at kanskje, bare kanskje så finnes det et annet sted bedre enn dette så hadde liver vært særdeles mye tyngre på de tunge dagene.
elektrisk lys
av en eller annen grunn befinner jeg meg på en løpetur som går forbi nye briskeby, eller den halvparten av det som skal bli nye briskeby. midt i vurderingen om jeg løper fra noe eller for noe så ser jeg at det er lys i noen av vinduene på stadion. dette er på kvelden så min første tanke er at sistemann som dro på hytta kvart på ett har glemt å skru av lyset. det er vanlig å dra tidlig på hytta på fredager når man er ansatt i det offentlige, og kamma er så offentlig at det eneste som mangler er nav-logo på bygget. jeg prøver å dytte vekk tanken om at vi ikke engang klarte å bygge en jævla stadion ferdig i denne byen, jeg prøver å dytte vekk tanken om hvor rett jeg fikk når jeg på felt C på sittan midt under byggeprossessen sa at «denna tribuna kan dere faen meg bare glemme at blir revet, man river ikke ting som funker på hamar og at stadion er ferdig i 2010 er det dummeste jeg har hørt!» og jeg prøver å tenke positivt isteden. kanskje, bare kanskje så er det noen som faktisk er på jobb der inne på fredag kveld.
jeg løper videre opp mot børstad og smiler for første gang på turen, det er jo selvsagt ingen som jobber der inne, hva er det jeg tenker på? er jeg blitt så sliten at jeg har begynt å fable? er krampa i venstre bein på vei til å bevege som opp i hodet mitt og sette hjernecellene i frigir? noen har glemt å slå av lyset! så enkelt er det…
…eller kanskje erlandsen har vorspiel? det er vel ikke så usannsynlig det, det er jo fredag, irishman åpner snart og som den økonomen arne er så sitter han sikkert med skogen og vorser så byturen ikke blir så dyr, det er derfor det er lys der. kanskje truls, vår nyeste osloambassadør er hjemme fra tigerstaden og har tatt med seg øltyper vi her på hamar aldri har hørt om, kanskje de sitter der inne og prøvesmaker? truls, arne og skogen. de sitter der med fete kontrakter som det midt i finanskrisen er helt umulig for en liten klubb som kamma å løse ut, slår seg på kneet og skriker at «vi kan gjøre hva faen vi vil! de hakke penger til bli kvitt oss uansett! haha» arne sier han må opp og pisse, men før han reiser seg så legger han hånden faderlig på skulderen til truls og takker han med en litt ruskete stemme at han fornyet kontrakten hans sommeren 2008, selv om alle andre i hamar allerede da skjønte at det var dumt. alle andre enn truls. «millionlønn! to nye år med vill fest!» faen for et opplegg de har der…
…jeg svinger av ved kunstgresset ved børstad og legger turen videre opp solvangveien, snart hjemme. pusten er bra men beina svikter sånn ca rett etter børstad. børstad kunstgress, det første steg på veien til å gjøre kamma til et topplag, også bygde de banen uten undervarme slik at når arne la inn doble økter midt på vinteren, i 20 minus med tele helt inn til pungen så ble hele laget skadet. nå er kamma på hias banen og trener isteden, børstad er bare godt nok for juniorene. kammas fremtid, som selv om de har på seg hodelykt og verdens mest velvillige briller midt på lyse dagen ikke makter å finne ett eneste forbilde blant ledelse og administrasjon i den klubben hvis drakt de trer på seg før kamp. allikevel spiller de med en entusiasme og glød som jeg virkelig misunner dem. min egen glød for kamma døde i 2008, mistsommers så kom tanken om at dette kan jeg faktisk ikke bruke tiden min på. fotball er viktig men jeg klarer ikke å heie lenger, jeg klarer ikke å heie frem et lag som blir drevet gjennom dritten av folk som er for dumme, for egoistiske og selvsentrerte, folk som gir faen i byen vår og oss, som kun møter opp motivert av den lønna de skal drikke bort. jeg klarer ikke å heie blindt lenger, kanskje jeg er blitt for gammel, eller kanskje jeg bare må vente på at salvatore kommer tilbake før jeg igjen kan gå mot briskeby og lukte inn en eim av forventning. jesus kom jo tilbake, og ståle er større enn jesus på hamar. ståle skal komme tilbake og frelse oss igjen tenker jeg der jeg drar beina mine opp i innkjørselen. jeg tenker tilbake til julen 2007, jeg kjørte fra solvang mot byen en sen kveld, og på sykkelstien ved siden av veien løp ståle, med treningdress, topplue og hamkamskjerf. «kamma!» skrek jeg for meg selv i bilen, «mulig du er trener i fck men du er faen meg kamma fortsatt!» jeg kjente en ro midt i julestria, han kommer tilbake tenkte jeg, salvatore kommer hjem engang…
…og mens vi puster inn en eim av sprit, og vasser i alkoholens syndige strømmer, omgitt av hor og fanteri så skal vi vente på deg. kom hjem ståle, kom hjem
ting jeg setter veldig pris på
når jeg sitter i sofaen og ser at tv2 leder med fritzlsaken så tenker jeg jaha, er den rettsaken så jævla viktig at man kjører den først? den burde vært en parantes, istedenfor så løper tv2 sin reporter rundt i østerrike og intervjuer alle som sier de kjent josef. igår hadde de et flott dybde intervju med bakern hans blant annet. morsomt blir det ikke før, og dette er etter en reportasje hvor tv2 har vist sin egen reporter med et sjokkert og undrende ansikt hundre ganger på skjermen for å promotere at de faktisk har en egen reporter der nede, at reporteren er inne live for å beskrive stemningen i rettsalen og byen, og om byen så sier han at de gjør alt de kan for å sko seg på denne saken, alle hoteller er fulle osv osv. vel, det er sikkert mulig, men tv2 som har en egen reporter der og kjører saken som nummer prøver selvsagt ikke å sko seg på fritzl saken. de er bare journalister, nøytrale mennesker som rapporterer nyheter. møkkafransis…
jeg setter utrolig pris på de som jobber med champions league i tv3, de kan absolutt ikkeno om fotball og heier konstant på de som vinner. det som er merkeligere er at ingen i tv3 enda har skjønt, og dette har tross alt vart en stund, at de engelske lagene er veldig mye bedre enn de andre ligaenes lag, især den italienske men også den spanske, med et hederlig unntak av barcelona som antagelig ville kommet topp 4 i england. ingen andre lag ville klart det, men det skjønner ikke noen av de som faktisk er ansatt for å skjønne det i tv3. at alle engelske lag ifjor ble slått ut av andre engelske lag er et sterkt hint men ikke sterkt nok for idiotene i tv3
mer idioti veldig kort tilslutt, er det noen som tror at trond giske er flinkere enn advokater til å tolke europeisk jus????
mother i’ve been kissed del 2
vart litt inspirert av konserten igår, her er del 2:)
når jeg så det som ble tsw’s avskjedskonsert på rockefeller så la jeg merke til en plakat med bandet peltz, og jeg syns jeg kjente igjen han ene på plakaten. stusset litt men tenkte ikke mer over det, men det var selvsagt morten abel. så jeg ventet og ventet og ventet, og vips så lå en ny plate klar på platekompaniet på majorstua. albumet til peltz hadde et par ok låter, ellers ingen høydare. jeg satt på hybelen på bestum og kikket på bandets opptreden på reklame gallaen til tv2 og syns litt synd på stakkaren når han røyk strengen på gitaren. det er vel en grunn til at abel stort sett har sunget. oslo året (det første) forbigås i stillhet, men peltzskiva ble med hjem igjen til hamar. og der begynte nok en venteperiode…
what times! leiligheten i haakonsgt, drita full hver helg, røyking inne og en generell holdning som sa working for the weekend. og starten på mortens solokarriere selvsagt. å følge morten har vært litt slik at man venter på at han skal bli lei av det han gjør for da kommer det kanskje noe bedre ut av det. tsw var alltid bra men han ble lei, peltz ikke bra han ble lei, solo bra i mange album også ble han lei, tsw gjenforent… snowboy skiva var slett ikke så ille, en flott start mens man ventet på en virkelig høydare. lydia sangen var bra, samme var helikopter syns jeg. konserten på elverum ble en liten nedtur for jeg har det med å besvime på abelkonsert, det var gang nummer tre…
tiden mellom snowboy og here we go then you and i ble brukt til å flytte til oslo og begnne på øk/ad studiet med unge aarebrot. eller studie og studie, vi slappet av og slet med å motivere oss selv og ikke minst hverandre. en dag sto jeg påkledd og lurte på om han ikke skulle på skolen, han skulle sove så da gikk jeg og la meg igjen. neste dag gjorde han det samme, og slik gikk no dagan. masse sigaretter da og enda mer fest så det var en artig tid. og morten abel slo til med et knallbra album, egentlig så er alle sangene veldig bra på den platen. plutselig så så man hva han kunne få til sålenge han la sjelen i det og det var gull. den solgte vel til gull også, og med snittaldreren på de som kjøpte plata så kunne man nesten konkludere med at han var blitt voksen.
i’ll come back and love you forever begynner med singelen av samme navn, omtrent samtidig som flyene treffer world trade center i nju jooork. på den tiden malte jeg et hus på bygdøy sammen med noen kamerater, og hver gang sangen gikk på p3 så senket jeg rulla og tok 3 stille minutter. fantastisk sang, fin plate. jeg satte den på første gang i min hvite golf utenfor platekompaniet på majorstua. nok en følelse av endelig, noe nytt! og det var fortsatt spesielt med abel skive. gratiskonsert nedenfor slottet i anledning et eller annet veldedig eller jubileum eller noe, i tillegg til konsert på rockefeller. welcome home, indina volvo ,tittelsporet og you are beautiful stikker seg fram på en nokså jen og bra plate. jeg husker jeg etterhvert fikk en snikende følelse av å begynne å miste han på den plata, at han var på vei nedover, eventuellt at jeg var på vei opp og han sto stille. og jeg tenkte rett men det tok litt tid, for han overlevde med den neste plata også, men bare såvidt…
being everything, knowing nothing begynner med birmingham ho, vidt kritisert for rap delen blant annet. jeg sto og malte paneltak på skedsmo med jonni og tenkte vel noe sånn som tja og vel når jeg hørte den. resten av plata var bedre, og nok et bevis på at han og de i tsw alltid har valgt feil singel:) gravedigging er flott og blir jevnlig lyttet på igjen, inparticular er småkul og house on fire er bra også. jeg er ikke helt sikker men jeg lurer på om den akustiske konserten hans på rockefeller kom etter denne skiva. den var lettere pinlig og litt morsom, han klarte blant annet ikke å stemme gitaren. han var litt ute på tur med andre ord, men dro det hele i land ved å plugge inn gitaren i strømmen på slutten og synge be my lover. fortsatt flytende men så sank han og så var det foreløpig slutt på solokarrieren hans. some of us will make it fortjener faktisk ikke et eget avsnitt, river phoenix den eneste sangen som passerte, også var det klart for å børste støvet av de virkelig gode gutta, tsw gjorde et godt betalt comeback i stavanger, dro på en to ukerstur med dertil hørende plateinnspilling og i november 2008 dukket judas kiss opp.
make no mistake, judas kiss er veldig dårlig, men jeg har et håp om at de etter den turneen de har hatt skjønner hvor dårlig de låtene er sammenlignet med de gamle, at de kanskje har fått litt kjemi og giv på turneen og kommer tilbake om et års tid og lager en ny skive, en bedre en som ihvertfall til en viss grad tåler sammenligning med platene frem til hugger mugger. igår så sto jeg sammen med pål og to venninner av ham på vip området i spektrum og kikket på gamle helter. starten var knallbra, jeg sa til pål rett før de startet at de burde begynne med sometimes serious, og det gjorde de, fulgte opp med to andre låter fra hugger, så kom et lengre og ganske uinteressant mellomparti med nye låter som ble brukt til å gå på dass og kjøpe litt vann. det sto to gutter foran meg i køa for å komme inn på avlukke, de gikk inn sammen og jeg tenkte jøss, den var ny. så hørte man en masse snorting før de kom ut og kikket på og lurte på om det gikk bra. ja jøss jeg har det fint, men dere sliter kanskje litt eller? Kan også være et signal om hvor dårlig midtpartiet var da, man må ha kokain for å komme igjennom det:) de gikk av scenen og kom tilbake to ganger, første gangen så kom de tilbake og dro igang leave to wonder, møkkbra! fulgte opp med garden party som var nydelig, så bullet me i en smådiscoversjon som var ok før de gikk av igjen. da skulle pål gå hjem men jeg sa de har ikke spilt true love enda så de kommer nok tilbake, og det gjorde de selvsagt:) bra begynnelse, en midt som søg og en nydelig slutt, var mer enn jeg forventet egentlig. og når morten abel har folk til å stemme gitaren sin så spiller han ganske bra på den også…
jeg orker ikke sjekke for skrivefeil…..
nederlaget 