Gå til innhold

Nederst i en bøtte av spy del 1

januar 19, 2008

Søndag  22.11.06 kl 11.24 

Ingen av de fire hadde sett noe lignende. Kun Markus hadde gått inn i et hus før og ventet å finne en død person, men noe lik var der ikke da. Nå var det et lik der, og situasjonen var merkelig. Den tillot ingen reaksjoner. Alle fire hadde mest lyst til å le, men ingen var modig nok til å begynne den morbide seansen. Av respekt for Markus, som faktisk var i slekt med stakkaren, dog veldig langt ute og ikke med noen sterke følelser knyttet til avdøde, så lot tre menn på godt over tredve rett og slett være å sprute ut i en hikstende latter. Petter tenkte at de hørte alle hjemme nede på det møkkete gulvet for å vri seg i latterkrampe, men han gjorde ikke noe forsøk på å starte seansen. Eirik tenkte på morgendagens fotballkamp i mangel på noe bedre å fordrive synet ved, Tande tenkte på Kristiane som hadde gitt ham en real avsuging før de fire traff hverandre for å gå på likjakt etter lunsj. Han tenkte ikke på Ester som han faktisk var gift med. Det hadde han heller ikke gjort kvelden før.

Lørdag 21.11 kl 23.45

Tande traff Kristiane rett før han ble altfor full. Ester hadde stått med skinkene godt knepet sammen med hevet stemme og lagt ut for han hvor dårlig en ektemann han faktisk var og hvor rævva og uansvarlig han var som person rett før han hadde fått nok, plukket opp telefonen og ringt Markus og gitt utrykk for at han hadde behov for en umiddelbar miljøforandring. Markus hadde vært sitt vanlige uvillige, lettere survende jeg men etter litt overtalelse så hadde han sagt ok. Med gjenlyden fra smellet av utgangsdøren ringende i hodet sitt gikk Tande nedover veien og bannet og snakket med seg selv. Han hadde den vanen, eller uvanen, at han i lengre samtaler med seg selv argumenterte for sine syn på saker og ting som opptok han. Det kunne være politikk, sport, diskusjoner med venner eller bare livet i sin enkelthet. Og det var livet han snakket om nå.

– Faens Ester ass, helvete! Hun kan umulig forvente at jeg ustanselig skal varte henne opp når jeg aldri får noe tilbake.  Det er en evig kamp for å få noe som ligner på et regelmessig sex liv, men nå puler vi snart bare to ganger i året, og da er hun full og orker ikke si nei til meg.

– Resten av tiden blir fyllt av drit, møkk og beskyldninger om det ene og det andre, jeg har faen ikke gjort noe galt en gang!

– Hva galt har du gjort nå?

Det var markus som hadde kommet opp på siden av Tande

– Hæ, ingenting, ingenting, bare litt lei av å bli konstant rævpult i mitt naturlige habitat slik at jeg må gå konstant rompesår rundt i livet

– Så Ester gir deg litt rompekjør om dagen?

– Litt

Tande traff altså Kristiane før han ble altfor full. Det skulle både han og hun være temmelig fornøyd med sett i ettertid. Tande full er nemlig ingen god Tande. Kristiane utpekte seg allerede kl 22.37 som den som mest trolig skulle være med på å få skilsmisseprosessen til Ester Utmo Kristiansen og Tande Kristiansen i fortgang. Men på en sliten barstol, litt brisen og litt åpen for forslag så visste selvsagt ikke hun dette. Men Tande hadde en tanke om det, der han øyensynlig la merke til at Kristiane var alt det Ester ikke lenger var. Hun var blond, ung, hadde ganske sikkert faste bryster under blusen, smilte og hadde ikke født to barn i tett rekkefølge. Også virket hun lettsindig, noe man ikke lenger kunne si om Ester. Det han derimot ikke så (som han senere skulle få mye glede av), men som hennes tidligere kjæreste kunne ha fortalt ham om han hadde befunnet seg i lokalet var at hun totalt manglet hemninger og opptil flere ganger hadde latt den tidligere kjæresten gå ass to mouth, hun likte å suge og ville helst ha lyset på under akten.

Etter å ha smugtittet i en god halvtime så var det Kristiane som til Tandes overraskelse slentret over og begynte samtalen. Som på alle utesteder med høy musikk så foregikk den med høy stemme og munnen 5 centimeter unna øret med en passende mengde spytt som etterhvert havnet i øregangene pga det høye volumet.

– Hei! Skal du ikke komme bort og prøve å sjekke meg opp ved å si noe latterlig?

– Det virker ikke om jeg trenger det

– Forsåvidt

– Tande

– Kristiane

Kristiane hadde et veldig feminint håndtrykk, Tande forsøkte å klemme hardt, men ikke for hardt, bare passe hardt så hun skulle skjønne at her hadde hun med en ordentlig mann å gjøre. Kristiane fikk et glimt av hånden hans og kunne både ved øyensyn og følelse raskt slå fast at han ikke utførte meget av fysisk arbeid noe som stemte utmerket, selv om han faktisk var håndverker.

– Hva jobber du med?

– Jeg er kabel- tv montør

– Den var ny!

– Hva gjør du?

– Venter på en mann som kan lede meg riktig retning. Er du den mannen?

– Selvsagt

– Så bra, skal vi snakke mer hjemme hos meg? En kaffe eller en kopp te kanskje så blir det noe mer enn snøvling?

Hey, hey her blir det pulings tenkte Tande, men nikket rolig og sa

– Høres bra ut, snakke er gøy og jeg trenger nok ikke mer øl

Nå må det da bli pulings! tenkte Kristiane idet hun tok hånden hans og ledet dem ut i kulda.

2 kommentarer leave one →
  1. Pia permalink
    januar 20, 2008 10:42 pm

    Del 2, vær så snill?

  2. nederlaget permalink*
    januar 21, 2008 2:22 pm

    Del to kommer når inspirasjonen og orket flommer over meg:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: